Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev


Arkiv for kategorien 'Writings'

 

Noen ganger får jeg dårlig samvittighet for å ikke ta alt med et smil, fordi jeg skal leve opp til å være dette spirituelle mennesket folk har av hvordan det er å være spirituell. Folk utad tror gjerne «Åh, men du er jo spirituell, hvor lar du deg kjenne sinne?» «Hvorfor er du irritert?» «Hvorfor er du sur?» «Hvorfor er du lei deg?». Så mange «hvorfor»-spørsmål forklarer hvorfor noen i det hele tatt undrer seg det den undrer. Den spirituelle meg kommer nemlig av at jeg lar meg selv føle så sterkt som jeg gjør. Det innebærer også sinne, aggresjon, sårhet, smerte og ikke bare glede. Når man kjenner en urettferdighet i verden eller i en situasjon man er i, og velger å lytte til følelsene sine er slik man vokser som et mennesk fordi her er noe du skal lære, vokse av og utvikle den innenfor. Jeg kunne valgt å ignorert hva som er foran meg og gått «videre» i livet, men der jeg egentlig hadde gjort da var å bare stå stille mens oppgavene jeg ble gitt og utfordrert ikke ble tatt av meg for at jeg skal bli den jeg er ment for å bli. Fordi det er det som er. Jeg er. Og jeg føler. Sterkt. Sårt. Ekte. Det er meg. Om jeg eller andre ikke liker hva jeg føler alltid, er en annen ting. En ting vi ikke kan styre. Å miste frykten på å kontrollere følelser, gjør meg mer ekte synes jeg. Når jeg holder tilbake, føles ting som et spill. Spill har aldri vært min ting, så jeg kjører på med ekteheten. Å være ekte og følsom betyr ikke at andre kan utnytte dette. Jeg er åpen, men også privat. Noen mennesker som ser åpenheten i meg kan ofte tro de kan dra ut alt av meg. Å finne balansen mellom der er noe jeg synes er vanskelig men som jeg jobber med.

«Født med en sorg..»

Noen ganger føles det ut som om jeg er født med en sorg. Noe jeg virkelig tror på jeg er. Jeg er ikke deprimert for dem som kjente et behov for å stemple følelsene mine som jeg legger ord på. I tidlig alder spurte jeg legen min om jeg kunne være deprimert? Men hun lo av meg. Ikke vet jeg hvordan det føles ut å være deprimert, men det er ikke en slik følelse jeg kjenner. Det nærmeste jeg kan sammenligne med å være deprimert, er kjærlighetssorg. Da følte jeg meg deprimert, men legen sa det er noe annet å være deppa og ha kjærlighetssorg. Det er mer et savn etter noe jeg ikke vet hva er men som jeg vet i mitt hjerte har vært. Det er ikke en sorg som er blitt påført fra min sjels eksistens i dette livet, men fra forrige liv som har lagt seg som små sår som aldri ble grodd, eller gjerne grodd på feil måte og må derfor bli fikset opp i. Derfor tror jeg også jeg uansett hvor god jeg er og følger karma-reglene, at det vil komme situasjoner til meg som er uheldige men som kommer fra tidligere liv. Å vite dette gjør livet litt enklere når ting kjennes tungt. Det gjør det lettere for å være god mot andre og meg selv. Det gjør det lettere for å være takknemlig og sette pris på det som er, fordi man vet hva som kunne vært. #Reinkarnasjon

 

Jeg vet det er mennesker i mitt liv som synes jeg ikke burde skrive det jeg gjør. At det blir for privat. Men jeg vet veldig godt hva som er privat for meg. Det er forskjell på hva som er privat og hva som bare er sykt ekte. Jeg har så lenge hatt lyst til å skrevet mer åpent om dette emnet og har savnet å lese om det selv – så derfor gjør jeg det. Jeg føler det trengs. Å snakke om livssyn og tro, burde jo være helt innenfor i det 21 århundre, eller er vi ikke kommet så langt?  Er det det bare jeg som kjenner og føler på det jeg gjør eller er det noen andre ut i verden som også føler det slik? Jeg har noen spirituelle mennesker rundt meg som jeg er takknemlig for. Mange av dem har vært som spirituelle ledere for meg. Jeg føler meg blessed som har møtt slike mennesker i mitt liv. Å ha samtaler som gjør hjernen ti ganger større.

 

Jeg tror også at alle har tilgang til det spirituelle og åpne sitt tredje øye, man må bare ønske det selv. Noen er det mer eller mindre av natur, men jeg tror kultur, miljø og astrologi også spiller inn stor rolle på hvor raskt man kan utvikle seg. Jeg kjenner jeg hadde trengt en social media detox og bare reiset bort for å rense sinn og sjel.

Det er den del som har spurt meg om spirituelle-tips, og dere aner ikke hvor glad jeg blir. Jeg lover dere at det kommer. Gjerne i videoer. Jeg har masse planer for dere! Fortsett gjerne å still spørsmål, jeg elsker det. Det utfordrer meg, og jeg trenger det.


M O N O G I R L 


 

Alltid har jeg likt meg hjemme best. Helt alene hvor jeg kan høre stillheten og mine egne tanker. Da begynner den kreative og filosofiske delen av meg å ekspandere, jeg kjenner jeg får kontakt med mitt indre jeg. I mange år har jeg vært en kameleon, noe som ikke er uvanlig for stjernetegnet mitt; fisken. Det er et sensetivt multi dynamisk tegn som kan tilpasse seg alt og alle, noe jeg finner slitsomt. Til tider er det en fantastisk evne å ha og som jeg setter pris på, mens andre ganger vil jeg bare være meg fullt og helt. Etter mye selvutvikling har jeg lært meg heller å speile mennesker, i stedet for å si det som er ønsket å bli sagt. Med andre ord; speile de slik de selv ønsker. Jeg har valgt å speile dem med sannheten. Noe jeg finner vanskelig og tøft til tider, fordi man merker på vedkomne sin respons at de får se sannhetens speil, men også fordi jeg synes det er en vanskelig oppgave å ta seg på. Jeg leste nylig om fisken på sjeleunivers; «Ved utviklingen av personligheten gjennom livet, utvikler du evnen til å se sannheten bak ting.»  Noe jeg kjenner meg igjen i. Å se sannheten bak ting er litt skummelt når man fanger opp skyggesider til mennesker. Skyggesider de selv ikke vet de eier. For meg handler det ikke om å peke ut og dra frem skyggesidene, men la de komme frem på en naturlig og behagelig måte. Jeg tror derfor vi har den «evnen», er fordi vanntegn er naturlig healere, så når de kommer til syne for oss med denne evnen så handler det ikke om ondhet, mer som en renselse av fornyelse og utvikling. Mange spør meg: «Er det tegnet bra eller dårlig? Så er det verken eller. Det bare «er». En eksistens som behøves. Du behøves. Alle tegnene hjelper hverandre og jeg tror vi møter på de menneskene vi er ment for å møte på. Man kan absolutt ta den «lette» veien i livet, men jeg personlig mener for vekst i livet at man får mer ut av å ta utfordringene, fordi det er så mye som venter én og da møter man virkelig på de menneskene som er ment for deg på din reise. Jo, det hadde vært lettere å tatt den veien å bare si det de ønsket og gå videre i livet. Der igjen så lever man bare en løgn og man kommer ingen steder. Man går rundt i ring fordi det venter av deg at du skal ta det steget hvor du er sterk og tøff nok for å ta den vanskelig veien for å komme videre i livet. Kalles utfordring. Det er jo nettopp derfor utfordringer er utfordrende. Lever man på en rosa sky, så vær min gjest å gå rundt i sirkel i regnbuensfarger livet gjennom. Men sannheten er at vi lever ikke på en rosa sky, av og til er skyene så store at alt blir grått og trist. Men man lærer noe av å være i mørket også. Hvem vil vel stå stille uten bevegelse? Gud, jeg hadde følt meg fanget. To indigo for that! Jeg merker på mange mennesker at de nesten blir irretert på meg når jeg ikke kamuflerer meg inn i samme frekvens som dem. For meg handler ikke min spirituelle reise om å late som jeg er verdens lykkeligste 24/7, men å være i tro mot meg selv. Være ekte. Ærlig selvom sannheten ikke alltid er lett å svelge. Å være i sin egen frekvens i samfunnet og miljøet vi lever i er utfordrende i seg selv (anbefaler å lese innlegget til Teal Swan sitt besøk i Oslo om hvordan hun oppfattet Oslo HER!). Ved å vise andre sannheten, tror jeg man hjelper det menneske på veien selv om det gjerne aldri klarer å forstå det selv fordi sårheten av sannheten kan være så sårende mot egoet sitt. Så klart må man ha sosiale antenner, men kjenner man at det er noe i seg at: «Her bør jeg step it up and speak up for myself!», then do it. Gjerne du ofrer noe som et vennskap, jobb eller hvordan mennesker ser på deg men der igjen så må vi mennesker lære oss å gi slipp fordi når en dør lukkes åpnes en ny, som dere gjerne har hørt før. Også et annet jeg liker er: «Someone comes in as a lesson, others as a blessing». Jeg tror om man kjenner frykt på å gi slipp, så har man ikke vært autentisk fra starten eller gått inn med gode intensjoner. Skyggesidene våres følger alltid etter oss. Jeg tror også for min egen utvikling hvor det er viktig at jeg lytter på hjertet mitt når det snakker til meg, fordi lytter jeg ikke vil jeg heller ikke handle og gjøre «min oppgave», da står det stille fordi min energi vil overføres til en annen energi. Energi dør aldri, den overføres kun. Det er litt morsomt at vi mennesker ikke forstår vår egen kraft og undervurderer oss selv om at vi «bare» er mennesker. Jeg synes ikke det er «bare». Jeg synes det er ganske så interessant og fascinerende med mennesker. Bruker man seg selv og går inn i seg selv, så vil man kjenne på sin egen kraft. Det er helt unikt! Det er ikke meningen å kun skrive om mitt eget stjernetegn og virke helt egosentrisk, men jeg kjenner meg selv best og blir da, wait for it, lettere (ja, jeg brukte ordet lettere – men dette er ikke helt i kontekst på hva jeg prøver å formidle) å bruke meg selv som eksempel på hvor viktig det er å spille din rolle i livet.

Det har blitt en del spurt om jeg har sider og bøker om spiritualitet, noe jeg absolutt har. Jeg starter først med dette innlegget, hvor det også er blitt linket til to spirituelle sider dere kan finne mye kunnskap og visdom på. Jeg har lest og lært så mye som jeg fortsatt vil dele med dere. Dette er et tema hvor jeg antar mange har sine meninger på, noe jeg liker veldig godt fordi det beviser bare at du bruker din egen tankekraft – så har du noen meninger, bring them on! Andre synspunkter og perspektiver er alltid bra. Jeg liker å diskutere! Tenker slike innlegg som dette kan av og til være litt mer interessant å lese enn hvor, hva og hvem jeg lunsjet med i dag. Da kan dere heller se på Instastorien min.


M O N O G I R L 


Wearing suit from H&M, shoes and purse from ZARA

I fucking love suits. Helt hekta. Dritt lei kjole.

 

 

 

Hola!

I går hadde vi en liten preparty på kontoret våres før Vixen Blog Awards. Vi hadde planer om å bare være oss fra kontoret, men vi ble plutselig så populære at det bare balla på seg den ene etter den andre. Så vi ble en god gjeng. Som er kjempe hyggelig! Jeg husker når jeg var yngre og leste i magasiner hvor det stod noe alá: «I en travel hverdag er dette antrekket perfekt. Med høye hæler og rød leppestift i veska til kontoret, så er jeg klar for en kveld ut.». Jeg skjønte aldri før, på det rosa pikerommet mitt hjemme hos mamma i Stavanger hvor jeg introvertet meg at folk var så jævla travle? Jeg forstod ikke det jeg. Og jeg husker jeg ønsket også å være så travel selv. Som en visjonær, dagdrømte jeg om dette og så for meg livet mitt. Jeg laget min egen film i hodet, og den er ganske lik livet jeg lever den dag i dag. Manifestasjon much? Nå er jeg jammen meg blitt en av de damene som har med seg høye hæler til kontoret, og ikke bare det – her tok vi med barberhøvel også. En av kollegaene mine kjøpte seg til og med tannkrem. Yaaass. Av og til, savner jeg det pikerommet hjemme hos mamma. Introverte meg 100%. Drukne i magasiner. I mine egne tanker. Forsvinne til en annen verden. Man vil liksom alltid ha det man ikke har. Missforstå meg rett, jeg vil ikke tilbake dit fordi at kollegaen min kjøper med seg tannkrem på kontoret, fordi vi er så sykt populære eller for at vi får dra på så mange kule ting, men jeg tror jeg savner å ha tiden til å finne roen. For den er det en stund siden jeg har kjent. Som en sensetiv person tar jeg inn ganske mye energi, og jeg er omringet rundt mennesker 24/7, så jeg prøver så godt jeg kan for å sjonglere alle inntrykkene jeg tar inn. Dette høres gjerne litt rart ut, men når jeg fordøyer intrykkene mine dannes de om til visjoner. Akkurat som maten, ja. Så det for meg å omringe meg rundt mennesker, er utrolig bra for meg i forhold til personlighetstypen min. Man kan lære på godt og vondt, men jeg ønsker mest å bruke tiden min på mennesker som inspirerer og er gode. Jeg blir tiltrukket av varme og kjærlighet, det er det fineste jeg vet om.  Varme og kjærlighet inspirerer, og mennesker som gir en hjernemat – ja, da putter man i seg god energi. Mer av det folkens, mer av det. Kill ´em with kindness. Tingen er det at alt av det kreative arbeidet jeg gjør, speiler meg på hva som foregår inni meg. På en eller annen rar måte. Okei, hvorfor kunne jeg ikke bare stoppet med skoene? Dette er så typisk meg. Å ende opp med en plutselig lang dyp tekst i et «overfladisk» innlegg. Vi må stoppe.  Her&Nå. Men jeg tror en dag jeg må skrive mer om det å «Kill ´em with kindness» samtidig å være ekte. Å balansere er ikke alltid like lett, hvert fall når livet henger i en tynn tråd.  Ikke at mitt liv gjør det, tror jeg prøver å skrive en bra avsluttning her – mulignes jeg prøver for hardt? Uansett, det er litt det som er greia nå: jeg sov kun 4-5t i natt, får toppen i meg 6t søvn i natt, jobber, drar rett til flyplassen etter jobb for å fly til København, hoppe i kjole som jeg er så dritt lei (den er dritt fin, så kjole-elskeren i meg kommer godt frem da) og rett på fest. Altså, jo, hvor blir det av den skjønnhetssøvnen a? Nei, her sitter jeg å skriver fordi jeg har et behov for å utrykke meg. Hvor mange som leser dette vet jeg ikke, sikkert de folkene som ikke burde. Før jeg avslutter, vil jeg si at det var kjempe bra opplegg på Vixen og vinnerne var alle veldig verdig i sin kategori. TUSEN TAKK FOR MEG!

 

 

Her var jeg trøtt, sliten, varm og hadde dødsvondt i føttene. Tydligvis for vondt til å holde øyene åpne. Typ sånn jeg ser ut i skrivende øyeblikk. Kristine og jeg var på vei til å sluke 2000kcal på MAX. Og vet du hva? Det var verdt det. Vegan BBQ burger (NAM, I LOVE YOU!)fries with cheddar and jalapeno (FIRE!) og chilli cheese (CRISPY, HARD ON THE OUTSIDE, SO SOFT AND JUICY IN THE INSIDE THAT YOU MAKE ME BURN UP THOSE 2000KCAL RIGHT THE WAY SO BRING ME SOME MORE FRIES!)

 


 M O N O G I R L 


 

God mandag og morgen, folkens!

AVOKADO. Jeg er et frokost-menneske. Det å ha noen minutter stilhet før en travel dag, er gull verdt for meg. Rolig og treg morgen. Sjekker dagshoroskopet mitt (leser det slavisk!), mails, Instagram and so on mens jeg nyter morgenkaffen min. Gjerne jeg bare blir sittende å stirre i veggen å tenker og selekterer de mens jeg sipper av kaffen. Det er luksus. Da går jeg ikke rundt med mange løse tråder. Men ikke alltid har jeg tid til den slags luksus og foretrekker da aller helst en smoothie 2GO, men av og til er det enklere å skjære en avokado i to. Jeg har fått sykt dilla på chilimajones med balsamico og litt pepper på. Ellers er jeg også veldig glad i å drysse litt chiafrø om jeg skal være litt sunnere. You know, a girl gotta eat. 

T-skjorte. Gjerne band t-skjorter. Jeg elsker dem! Trender kommer og går. Ofte kommer tanken til meg: «Ånei, ikke du igjen. Jeg vil ikke like deg igjen.». Trender er som ekser som dukker opp igjen (som har innsett, bare bittelitt, forsent hva de har gått glipp av) og vil ha deg tilbake. Noen ganger er det best å la de eksene gå og ikke ta dem inn i livet sitt igjen. Det ble slutt for en grunn og det var ikke ment for å være. Det samme med trender, det er ikke alle trender som er ment for å være i din garderobe. Med alderen har jeg blitt så godt kjent med stilen min og meg selv, og dermed følger ikke trender slavisk i motsetning til morgenritualen min; lese dagshoroskop, he-he. Jeg lar meg heller inspirere og implementere de trendene jeg virkelig vil ha i garderoben. Det er ikke alle ekser som egner seg for å være med i bagasjen. Og hvert fall ikke vits å gjemme bagasjen i garderoben.


M O N O G I R L


 

«I just sat her and felt everything away, while you were actually out exploring it. But I´m just like the water; you can´t hold it, you can only feel it.»

 

 

 

Søndag, hallo du. Heei!

På bildene her har jeg fremdeles sminken på fra dagen før. Jeg hadde planlagt en rolig lørdagskveld for meg selv ettersom planene for kvelden ble avlyst. Etter yoga og rusling rundt på løkka i vintage-butikker, var introverten klar for å ta kvelden med en bok eller astrologi-lesing (nørd, I know). Bare noe som matet hjernen min. Men når Nikita har bestemt seg for å ha en gøy kveld ut, så har hun bestemt seg. Så jeg ble overtalt av mine to venninner om å ta en pils på hjørnet like ved oss med produsenten til Nikita. En øl og jeg var klar for å gå hjem. Lommeboken min var ikke helt med på en kveld ut, men etter de tilbudte å spandere på meg, ble jeg overtalt (igjen!) til å dra videre til en pub rett over gata, da stemningen hvor vi var ikke var som ønsket. Du vet, livet i 20-årene er hardt, spesielt i slutten av måneden. Du jobber deg hel og har lite penger. Hvor blir alle pengene av man jobber seg i hel for? Jo, det er ingen tvil i om at det er dyrt å bo i Oslo. Det er vel der det meste går. Tøft å bli voksen. Nå skal man liksom betale for strøm, vann og hvis man blir syk må man til legen. Hvorfor er det så dyrt å bli syk? Tror jeg har brukt over 1000kr på apoteket denne måneden liksom. Uansett… På den andre puben var det fult. Okei, men da drar jeg bare hjem, sier jeg. «Hallo! Maren du får ikke dra hjem. Du ser alt for bra ut til å dra hjem i kveld! Hvordan skal du treffe noen om du bare sitter hjemme?» Auch, okeeey okey I hear you. Så vi drar på løkka og koser oss. Drar hjem for narch hos oss med bra musikk, danser og hygger oss enda mer. Noen ganger har jeg så sykt godt av sånne kvelder, selvom jeg egentlig ikke tror det selv. Takk Gud for gode venninner som lar deg kjenne litt på livet. Selv om jeg ikke fant drømmeprinsen den kvelden heller. Kanskje om 2 måneder når jeg velger å gå ut igjen? Introvert livet i 20-årene ass.

..Og jeg vet. Det er veldig lenge siden. Men jeg er her når jeg føler et behov for å utrykke meg – ikke minst når jeg har overskudd til det. 

Lots of Love!


M O N O G I R L


 

De sitter der sammen å ser ut mot utsikten en varm sommernatt. Han ser på henne og spør:

– Hva gjør du? 

Jeg lytter.   Svarte hun.

Men det er jo helt stille?   Spurte han forvirrende.

Ja, er det ikke herlig vel?   Spurte hun tilbake.

Emh.. Det er jo ingenting å høre på?   Han.

Åh? Jeg hører masse, jeg.   Henne.

Som hva da?   Han.

Tankene mine. Jeg lytter på tankene mine. Hører du ikke dine?   Henne. 

 Nei?   Han.

Da lytter du ikke godt nok etter.   Henne.