Ja, det har det vært. I hvert fall i forhold til hva jeg er vant med. Herlighet, jeg har hatt tid til frokost? Det skjer sjeldent. Om jeg er heldig rekker jeg en kaffe, men det blir mye «coffe to go» i farten. Jeg kjenner et hint av rastløshet, så det skal bli godt å komme tilbake til jobb, og det travle liv.
Jeg har hatt tid til å pleie famile og venne- forhold. Det trengtes. Litt rart er det, å plutselig sitte ved bordet med slektninger jeg ikke har sitt på et år. Mange av dem virket nesten helt ukjent. De vet jo heller nesten ikke hvem jeg er? I noen minutter så prøver jeg å gå tilbake til den personen jeg en gang var, men sannheten er at jeg ikke lenger er den person. Jeg har forandret meg. Jeg tror jeg er et levende bevis på at det er mulig å forandre seg. Nå har jeg utviklet meg til den personen jeg ønsker og er ment for å være. I hvert fall i mot den retningen og jeg gleder å fortsette den reisen i 2016. Hvilken person ønsker jeg egentlig å være? Å bli? Jeg ønsker å være en person som ikke frykter min egen dyphet, men som tørr å gå inn i den og utrykke det. Uansett hvor dypt det måtte gå. Det er ofte i dypheten jeg finner alle svarene på mine filosofiske spørsmålstegn. Være fryktløs. Fortsette å være ydmyk, se det gode i mennesker og spre glede rundt dem. Ta vare på mitt åpne sinn. Også den personen som kan bli litt flinkere å stå opp grytidlig for å dra på trening. Hehe. Men viktigst av alt; Å alltid være ærlig mot meg selv. Ikke bare å se med øyene, men også å føle med hjertet – fordi da kan man se så mye mer enn det som er rett foran oss.
Hvilken person ønsker du å være i 2016?
M O N O G I R L