Siden sist jeg skrev var det sommer. Jeg hadde en annen romkamerat. Håret mitt var lysere. Det er bare en av de få endringene som har skjedd i livet mitt siden sist. Jeg har fått et par åpenbaringer som jeg har spilt ut på. Det handler om å gi slipp. Det er ikke noe jeg synes er lett da jeg knytter meg fort til ting. Jeg husker da jeg først flyttet til Oslo hvor sikker jeg var på den jeg var. Nå? Ikke så mye. Kanskje det bare er den følelsen av å starte med blanke ark, og du kan selv velge hvem du vil være. Jeg har hvert fall bestemt meg for stedet jeg befinner meg i, ikke er et sted jeg vil lengre være i. Det har ikke så mye å gjøre med andre, men mer om mennesket jeg har vokst til å bli på veien. Jeg tror også når man vokser som person, så vil man da føle avstand fra seg selv fordi det er som man blir kjent med seg selv helt på nytt. Det er ikke lett, men jeg tror det er sunt.

 

 

Jeg har stilt meg selv alle spørsmålene det går an å spørre. Det ukjente er ikke noe jeg fysisk kan ta på, men pågrunn av egenskapene jeg har for å visualisere, evnen til å fantasere og verktøyene jeg har lært meg de siste to årene for å manifestere kan jeg føle det som det allerede er her. Det er litt skummelt, da det distanserer meg fra virkeligheten og hvor jeg fysisk er fordi mentalt sett er jeg et helt annet sted.

 

Ullgenser fra Weekday

I de siste fire dagene har jeg ligget syk, og er nå på bedringens vei takket være te, suppe og ull. Ikke minst det å kunne slappe av fullt og helt til jeg blir rastløs slik jeg kjenner det kribler i fingrene etter å skrive. Jeg har alltid mye på hjertet, så det føles alltid godt å dele.


M O N O G I R L