Alltid har jeg likt meg hjemme best. Helt alene hvor jeg kan høre stillheten og mine egne tanker. Da begynner den kreative og filosofiske delen av meg å ekspandere, jeg kjenner jeg får kontakt med mitt indre jeg. I mange år har jeg vært en kameleon, noe som ikke er uvanlig for stjernetegnet mitt; fisken. Det er et sensetivt multi dynamisk tegn som kan tilpasse seg alt og alle, noe jeg finner slitsomt. Til tider er det en fantastisk evne å ha og som jeg setter pris på, mens andre ganger vil jeg bare være meg fullt og helt. Etter mye selvutvikling har jeg lært meg heller å speile mennesker, i stedet for å si det som er ønsket å bli sagt. Med andre ord; speile de slik de selv ønsker. Jeg har valgt å speile dem med sannheten. Noe jeg finner vanskelig og tøft til tider, fordi man merker på vedkomne sin respons at de får se sannhetens speil, men også fordi jeg synes det er en vanskelig oppgave å ta seg på. Jeg leste nylig om fisken på sjeleunivers; «Ved utviklingen av personligheten gjennom livet, utvikler du evnen til å se sannheten bak ting.»  Noe jeg kjenner meg igjen i. Å se sannheten bak ting er litt skummelt når man fanger opp skyggesider til mennesker. Skyggesider de selv ikke vet de eier. For meg handler det ikke om å peke ut og dra frem skyggesidene, men la de komme frem på en naturlig og behagelig måte. Jeg tror derfor vi har den «evnen», er fordi vanntegn er naturlig healere, så når de kommer til syne for oss med denne evnen så handler det ikke om ondhet, mer som en renselse av fornyelse og utvikling. Mange spør meg: «Er det tegnet bra eller dårlig? Så er det verken eller. Det bare «er». En eksistens som behøves. Du behøves. Alle tegnene hjelper hverandre og jeg tror vi møter på de menneskene vi er ment for å møte på. Man kan absolutt ta den «lette» veien i livet, men jeg personlig mener for vekst i livet at man får mer ut av å ta utfordringene, fordi det er så mye som venter én og da møter man virkelig på de menneskene som er ment for deg på din reise. Jo, det hadde vært lettere å tatt den veien å bare si det de ønsket og gå videre i livet. Der igjen så lever man bare en løgn og man kommer ingen steder. Man går rundt i ring fordi det venter av deg at du skal ta det steget hvor du er sterk og tøff nok for å ta den vanskelig veien for å komme videre i livet. Kalles utfordring. Det er jo nettopp derfor utfordringer er utfordrende. Lever man på en rosa sky, så vær min gjest å gå rundt i sirkel i regnbuensfarger livet gjennom. Men sannheten er at vi lever ikke på en rosa sky, av og til er skyene så store at alt blir grått og trist. Men man lærer noe av å være i mørket også. Hvem vil vel stå stille uten bevegelse? Gud, jeg hadde følt meg fanget. To indigo for that! Jeg merker på mange mennesker at de nesten blir irretert på meg når jeg ikke kamuflerer meg inn i samme frekvens som dem. For meg handler ikke min spirituelle reise om å late som jeg er verdens lykkeligste 24/7, men å være i tro mot meg selv. Være ekte. Ærlig selvom sannheten ikke alltid er lett å svelge. Å være i sin egen frekvens i samfunnet og miljøet vi lever i er utfordrende i seg selv (anbefaler å lese innlegget til Teal Swan sitt besøk i Oslo om hvordan hun oppfattet Oslo HER!). Ved å vise andre sannheten, tror jeg man hjelper det menneske på veien selv om det gjerne aldri klarer å forstå det selv fordi sårheten av sannheten kan være så sårende mot egoet sitt. Så klart må man ha sosiale antenner, men kjenner man at det er noe i seg at: «Her bør jeg step it up and speak up for myself!», then do it. Gjerne du ofrer noe som et vennskap, jobb eller hvordan mennesker ser på deg men der igjen så må vi mennesker lære oss å gi slipp fordi når en dør lukkes åpnes en ny, som dere gjerne har hørt før. Også et annet jeg liker er: «Someone comes in as a lesson, others as a blessing». Jeg tror om man kjenner frykt på å gi slipp, så har man ikke vært autentisk fra starten eller gått inn med gode intensjoner. Skyggesidene våres følger alltid etter oss. Jeg tror også for min egen utvikling hvor det er viktig at jeg lytter på hjertet mitt når det snakker til meg, fordi lytter jeg ikke vil jeg heller ikke handle og gjøre «min oppgave», da står det stille fordi min energi vil overføres til en annen energi. Energi dør aldri, den overføres kun. Det er litt morsomt at vi mennesker ikke forstår vår egen kraft og undervurderer oss selv om at vi «bare» er mennesker. Jeg synes ikke det er «bare». Jeg synes det er ganske så interessant og fascinerende med mennesker. Bruker man seg selv og går inn i seg selv, så vil man kjenne på sin egen kraft. Det er helt unikt! Det er ikke meningen å kun skrive om mitt eget stjernetegn og virke helt egosentrisk, men jeg kjenner meg selv best og blir da, wait for it, lettere (ja, jeg brukte ordet lettere – men dette er ikke helt i kontekst på hva jeg prøver å formidle) å bruke meg selv som eksempel på hvor viktig det er å spille din rolle i livet.

Det har blitt en del spurt om jeg har sider og bøker om spiritualitet, noe jeg absolutt har. Jeg starter først med dette innlegget, hvor det også er blitt linket til to spirituelle sider dere kan finne mye kunnskap og visdom på. Jeg har lest og lært så mye som jeg fortsatt vil dele med dere. Dette er et tema hvor jeg antar mange har sine meninger på, noe jeg liker veldig godt fordi det beviser bare at du bruker din egen tankekraft – så har du noen meninger, bring them on! Andre synspunkter og perspektiver er alltid bra. Jeg liker å diskutere! Tenker slike innlegg som dette kan av og til være litt mer interessant å lese enn hvor, hva og hvem jeg lunsjet med i dag. Da kan dere heller se på Instastorien min.


M O N O G I R L