Jeg jobber mye, men mest av alt jobber jeg med meg selv. Stadig blir selvtilliten min satt på prøve i ulike situasjoner. Ikke kun utseendemessig, men også på presentasjoner og intellektuelt. I de siste årene har det mer gått på det intellektuelle og presentasjoner, men i det siste har jeg skikkelig følt det på utseende også. Hvorfor er jeg ikke helt sikker på, kanskje fordi bikinisesongen nærmerer seg eller allerede er her og jeg er fullstendig ikke klar? Fordi jeg skyndte meg med å sminke meg og ikke ble fornøyd? Eller fordi jeg har et bilde av meg selv hvordan jeg ønsker å se ut. I dag laget jeg en video. Når jeg skulle redigere den sammen fikk jeg skikkelig dårlig selvtillit av å se på meg selv, haha. Det er litt morsomt at jeg bryr meg så mye, sånn egentlig. Hvorfor er jeg så selvopptatt? Jeg har egentlig aldri brydd meg så mye om bikinisesongen, det sluttet jeg med for mange år siden. Men for meg er det viktig at jeg føler meg vel i kroppen min. Jeg prøver bestandig å lære meg at det er sjelen min som har en kropp og ikke kroppen min som har en sjel. Det sier jeg til meg hver eneste dag. Det ytre er jo bare skallet mitt. Har du noen gang vært med mennesker hvor du glemmer ut hvordan du ser ut og bare føler deg så fantastisk fin? Det er som du har kontakt med den andre sin sjel og dere ser hverandre innen ifra. Man glemmer ut hvor stygg man er når man smiler med både dobbelhage og øyne man ikke kan se (hvert fall i mitt tilfelle! Når jeg var liten ble jeg alltid påpeket / mobbet for kinnene mine, noe som har satt seg ganske godt fast i meg). Samtalene er dype og man går steder man ikke har vært før, det hele er ganske spennende og stimulerende for sjelen og sinnet. Jeg prøver stadig å bidra til dypere samtaler med mennesker, men det er ikke alltid mennesker har gått så dypt i seg selv. Det er et fint ordtak som sier: «You can only go as deep as you have meet yourself». Det ordtaket liker jeg.

Uansett, den her filmen da. Jeg vet ikke om det blir til jeg publiserer den. Vi får se! Jeg burde gjerne gjøre det, bare for å bevise meg selv. Der igjen så blir det som om jeg prøver å bevise meg selv noe jeg ikke er. Nå kjenner jeg til tegnet mitt hvor de to fiskene svømmer i to forskjellig retninger. Slitsomt og paradoksalt. Er det en skyggeside jeg har mon tro? En ting er hvert fall sikkert og det er at jeg har kommet en lang vei i forhold til hvor jeg var før. Hvor ting ble alt for fanatisk. Skrivingen her får meg til å innse at jeg må jobbe mer med meg selv. Gjerne jeg trenger mer tid til meg? Egoet mitt? Gjøre mine ting? Kanskje det. Jeg må tenke nå kjenner jeg.

To ting til som hvert fall er sikkert og det er at vi er den vi er i dag, og det må vi akseptere, inkludert meg selv. Det andre er at selvtillit ikke kan kjøpes, den må jobbes med. Jeg skal se litt nærmere på denne her videoen, jeg. Jeg har så mye på hjertet som jeg gjerne vil dele med verden. Ting jeg vil dele før det blir delt av andre. Jeg kan ikke sitte å vente på at jeg føler meg perfekt! Kan jeg vel? Tusen takk for dere leste. Deilig å få gått løst på tastaturet her litt, det hjelper alltid.


M O N O G I R L