«I just sat her and felt everything away, while you were actually out exploring it. But I´m just like the water; you can´t hold it, you can only feel it.»

 

 

 

Søndag, hallo du. Heei!

På bildene her har jeg fremdeles sminken på fra dagen før. Jeg hadde planlagt en rolig lørdagskveld for meg selv ettersom planene for kvelden ble avlyst. Etter yoga og rusling rundt på løkka i vintage-butikker, var introverten klar for å ta kvelden med en bok eller astrologi-lesing (nørd, I know). Bare noe som matet hjernen min. Men når Nikita har bestemt seg for å ha en gøy kveld ut, så har hun bestemt seg. Så jeg ble overtalt av mine to venninner om å ta en pils på hjørnet like ved oss med produsenten til Nikita. En øl og jeg var klar for å gå hjem. Lommeboken min var ikke helt med på en kveld ut, men etter de tilbudte å spandere på meg, ble jeg overtalt (igjen!) til å dra videre til en pub rett over gata, da stemningen hvor vi var ikke var som ønsket. Du vet, livet i 20-årene er hardt, spesielt i slutten av måneden. Du jobber deg hel og har lite penger. Hvor blir alle pengene av man jobber seg i hel for? Jo, det er ingen tvil i om at det er dyrt å bo i Oslo. Det er vel der det meste går. Tøft å bli voksen. Nå skal man liksom betale for strøm, vann og hvis man blir syk må man til legen. Hvorfor er det så dyrt å bli syk? Tror jeg har brukt over 1000kr på apoteket denne måneden liksom. Uansett… På den andre puben var det fult. Okei, men da drar jeg bare hjem, sier jeg. «Hallo! Maren du får ikke dra hjem. Du ser alt for bra ut til å dra hjem i kveld! Hvordan skal du treffe noen om du bare sitter hjemme?» Auch, okeeey okey I hear you. Så vi drar på løkka og koser oss. Drar hjem for narch hos oss med bra musikk, danser og hygger oss enda mer. Noen ganger har jeg så sykt godt av sånne kvelder, selvom jeg egentlig ikke tror det selv. Takk Gud for gode venninner som lar deg kjenne litt på livet. Selv om jeg ikke fant drømmeprinsen den kvelden heller. Kanskje om 2 måneder når jeg velger å gå ut igjen? Introvert livet i 20-årene ass.

..Og jeg vet. Det er veldig lenge siden. Men jeg er her når jeg føler et behov for å utrykke meg – ikke minst når jeg har overskudd til det. 

Lots of Love!


M O N O G I R L