KO5A0474

 

Okei, så du har kommet igjen kjære vinterdepresjon; jeg har ikke savnet deg.

 

KO5A0478

 

Du gjør dagene så korte. Når jeg våkner, føles det allerede ut som kveld. Du fucker med hjernen min.

 

KO5A0472

 

De få timene det er lys ute, så må alt skje på en og samme gang; JOBB SKOLE BILDER SKRIVE TRENE  LESE LAGEMAT VENNER.  ALT.  Og jeg blir gal av stress som dreper all min energi.

 

KO5A0477

 

Dagene kjennes så tunge fylt av overtenkende tanker. Du føles ut som en stor stein som ligger å hviler på hodet mitt. Der ligger du godt, mens jeg ikke klarer å puste. Blås vekk?

 

KO5A0469

 

Du er så kald. Mine ledd, de er så stive og din kulde hjelper meg ikke. Varme, gi meg varme. Jeg vil kvikne til meg selv igjen. Smile av ingen grunn, smile kun fordi jeg er varm av glede.